Look for me amongst the stars.

Fiskesuppe på 1, 2

2011-08-04T15:47:00.001-07:00

Jeg gadd ikke skrive 3 engang, fordi det er virkelig SÅ simpelt.

Oppskrift igjen, sier du? Ja, sier jeg!

Høsten begynner jo som kjent å nærme seg, og hva er vel da mer perfekt å lage seg enn deilig fiskesuppe? Bortsett fra kanskje kyllingsuppe da. Men det får jeg ta en annen gang.

All right!

Innholdsliste. (Her kan du supplere med omtrent hva du vil. Men vi kjører litt veiledende!)

Til ca. 2-3 personer. (Oppskriften er litt diffus, derfor blir det cirka-mål!)

2-3 Gulrøtter
1 til 1,5Purreløk
1 til 1,5Gul løk
4 store Poteter

2-3 dl. Fløte, crême fráiche eller rømme.
1- 2 liter Vann eller fiskekraft (dette kan jeg kjapt forklare hvordan du lager, litt lenger ned.)
For de litt spreke av oss: 2 dl (eller mer, om du er av den sorten) av vannet kan erstattes med HVITVIN. Ja, du leste riktig! Kjøpsprit! I maten! O glede!

1-2 terninger Fiskebuljong (dersom du ikke skal bruke skikkelig kraft, eller for å supplere på smaken.

1 Fisk eller ca. 3 fileter (Laks, sei eller torsk egner seg nok best, mengde velger du selv etter behov.)
Reker (i lake eller frosne med skall, dette velger du helt selv)
eller andre typer skalldyr, f.eks:
blåskjell, krepsehaler, hjerteskjell og liknende. Bare fantasien setter grenser.

Salt
Pepper
Dill
Smør til steking

Dette kan være tidkrevende, med all kuttingen og skjæringen og alt, MEN; Jo mer tid du bruker på maten, jo bedre smaker den også.

Fisk får du enten i blokker (f.eks lakse- torske- eller seifilet) Om du er litt mer Rambo i matveien bruker du ordentlig fisk som du sløyer selv. Og tar skinnet av. Yeah! BLOD.

Neste avsnitt kan du drite i om du har tenkt å bruke fiskebuljong i stedet for ordentlig kraft.

Men for de spesielt interesserte;

"Fiskekraft", spør du. "Hva er det, og hvordan lager jeg det?" Jo, lille venn, nå skal du høre.

Dersom du for eksempel har hatt fisk til middag en dag, ikke kast bena, restekjøttet, hodet og slikt. Dette kan nemlig BRUKES til noe.
"BLASFEMI!" roper du kanskje.
-"Neida, fiskekraft," svarer jeg, rolig og sindig, mens jeg patter på pipen min.

Bruk en kasserolle. Varm olje eller smør oppi.
Legg så fiskerestene i, bein, kjøtt, hode, hale, hele dyret og mere til oppi kasserollen.
(Gjellene bør skjæres av før du bruker hodet.)

Stek fiskerestene en liten stund i det varme smøret (eller oljen) for å frigi aroma og slike fancy ting. Om du er glup har du i litt dill her. Pow, enda mer smak.

Ha vann og hvitvin oppi, til du dekker fisken helt, eller enda mer om det trengs.
Strø over et par-tre teskjeer salt og la denne blandingen småkoke eller putre til ca. halvparten er redusert bort. Hell så over kraften i en annen beholder (kasserolle, for de litt dumme) mens du siler vekk benrester, fiskekjøtt og liknende med en sil.

Dette kan du faktisk fryse ned i en egnet beholder og bruke til senere anledninger! Yess!

De som vil følge med videre, kan bla om til neste side.

Nå kan du begynne å ha i grønnsakene dine og fløten/crême fráiche, rømmen eller hva du nå enn velger, salt, pepper og dill.

Fiskefiletene skjæres i biter og helles oppi. Dersom fisken koker for lenge kan den bli veldig "løs i fisken." (Hø hø hø.) Dette gjelder spesielt laks.
Derfor kan det være lurt å sjekke konsistensen, ved å, jada, du gjettet riktig, SMAKE.

Du kan også nå ha i reker, blåskjell, krepsehaler og hva du enn måtte ønske av andre ting som man finner i havet. OBS: Jeg vil fraråde deg å bruke steiner og pinner og slikt, da dette bare er rart og vil gi deg merkelige blikk fra de som står og ser på at du lager mat. Selv om du finner dem i havet.

Neste punkt er UHYRE VIKTIG:
La gryta stå på svak varme og putre til alle de gode smakene blander seg skikkelig. Som sagt tidligere, jo lenger tid du orker å bruke, jo bedre blir det ferdige resultatet.

Smak til mens du rører - med salt, pepper, dill og gjerne hvitvin. Suppen skal bli god og tyktflytende, men ikke grøtete, seig, svart eller oljeaktig. Smak, smak, smak.

Dette er skikkelig enkel og god mat, og du skal være bra korka for å ikke få til dette. Eller blind. Eller lam. Eller begge deler. Eller kanskje du ikke kan å lese norsk og er fra Kina, og ender opp med å lage noe helt anna. Da er du nesten unnskyldt. Nesten.

Og nå, kanskje det aller viktigste;
Serveres i gode venners lag, gjerne med godt brød og en klatt smør.

Bør helst nytes i en sommerbolig på vestlandet et sted, med lyse sommernetter utenfor og måkeskrik og havbrus på øret.

Ja, det er lov å invitere Bjørn Eidsvåg. Han tar sikkert med vin og.

Vel bekomme!

Sindres Sjekkeguide!

2011-07-29T11:25:00.000-07:00

Her er noen tips og triks jeg har lært i årenes løp om hvordan man sjekker damer på bar!

1. Stå i et hjørne. Drikk rusbrus og stirr intenst på alle kvinner som går forbi. Om de ser på deg, later du som om du blir angrepet av et usynlig dyr, eller som om du fører en samtale med nærmeste pyntegjenstand. Le hjertelig av vitsene til pyntegjenstanden. Signaliser at du er en jovial fyr. Blunk til alle damene.

2. Når du har funnet noen som fanger interessen din tilstrekkelig, smyger du deg innpå. Gjerne bakfra. Signaliser til vennene hennes (og dine, dersom du har noen) at du har tenkt å prøve deg, ved å sperre øynene opp og lage bevegelser med munnen slik at det ser ut som du snakker med deg selv. La armene henge livløst ned langs siden mens du tar så lange, men likevel, stille skritt som du klarer. Når du er tilstrekkelig nære, roper du "VEL MØTT!" og rekker hånden ut for å hilse. Selv om hun sitter med ryggen til.

3. Presenter deg ved fullt navn og tittel, fødselsdato og personnummer. Gi henne sporenstreks en drink. Hvilken som helst drink, bare den er fargerik nok. Dette vil imponere henne til å tro at du er en selvsikker og verdensvant mann som vet akkurat hva han vil ha. Dersom hun avslår, bælm den ned selv. Man lar ikke penger gå til spille. Ei heller alkohol.

4. Når du har sikret deg navnet hennes, river du opp skjorten og viser henne ansiktet du har tegnet på magen din på forhånd. Lag dyrelyder og beveg på magen. Dette vil understreke din lekne personlighet. De litt viderekomne kan også forsøke seg på trikset med "Elefanten." Mer om dette i senere innlegg.

5. Når isen er brutt, foreslår du at dere trekker dere litt tilbake fra de andre slik at man i ro og mak kan snakke sammen. Den beste måten å få til dette på er å lugge henne med deg i håret og gå målrettet vekk, eller å foreta et såkalt "brannmannsløft." Dersom hun er av den løsslupne typen, kan det enkle "Håndleddsklemma"-trikset brukes. Om noen blander seg, rop høyt og knurr gjerne mens du skjærer grimaser. Ingen andre skal få ta del i konkurransen.

6. Samtale: Her er det best å åpne dialog ved å diskutere tunge emner som politikk, innvandring, Holocaust og dyrevern. Argumenter ved å true med juling, eller å helle væske på henne når hun tar feil. Kjøp mye drikke, da dette fort kanskje ganske ofte. Kom med kontroversielle utsagn, dette gir henne innsikt i hvordan du tenker, og jenter liker selvsikkerhet. Bruk vanskelige ord (for dette kan det være greit å løse mange kryssord på forhånd.) Avbryt ofte. Skrik om du må. Ta alltid igjen dobbelt så hardt. En god diskusjon er ikke slutt før du har vunnet og noen griner.

7. Generell oppførsel: Vær spandabel. Kjøp drinker. Mange drinker. Flere drinker. Hjelp gjerne til når hun skal drikke. Sitt på fanget hennes for å forhindre at noen andre snakker med henne. En god gentleman sørger alltid for at damen har det hun trenger. Dersom hun går på toalettet, tilby deg å tørke, og om hun avslår, vent så utenfor dametoalettet til hun kommer tilbake. Dette minner henne på at hun er din. Bare din. Og ingen andre sin.

Om vesken hennes står igjen, let etter mobiltelefonen hennes og ring din egen med denne. På denne måten får du tak i nummeret hennes uten å være anmassende. Hold gjerne fast vesken med et jerngrep og stirr mistenksomt på alle. Om hun kommer tilbake, ikke gi fra deg vesken før hun kan bekrefte identitet og eierskap for den. Dette sjekker du ved å finne førerkort, bankkort, pass eller liknende identifikasjon. (PS - legg gjerne noe som tilhører deg igjen i vesken, som f.eks nøkler, lommebok, bankkort. På denne måten kan du være sikker på at dere er nødt til å treffes igjen.)

8. Baren stenger: Annonser høylydt at du mer enn gjerne følger henne hjem. Helt hjem. Og at du håper at hun bruker prevensjonsmidler, da kondomer er både tungvint og kjedelig. På denne måten oppnår du respekt fra de som befinner seg rundt dere i baren. Se deg rundt, pass på at alle får det med seg. Hvis de ikke nikker anerkjennende, roper du en gang til. Her kommer jerngrepet inn i bildet igjen. Gå ut av lokalet, gjerne syngende, i et tempo som samsvarer med hvor fort hennes spinkle pikeben tillater henne å gå. Jenter liker å bli vist vei og geleidet. Gå målrettet. Om hun protesterer, insister på at, joda, det ER retningen hun bor i, hun er bare for full til å huske bedre.

9. Vel hjemme: Kauk høyt! Alle skal få med seg at du har fått med kvinns hjem fra byen! Med en enkel Nelson låser du henne fast i armkroken mens du febrilsk låser opp døren. Dytt henne inn. Lås igjen døren bak deg, og gjem nøklene. Begynn sporenstreks med å kle av deg. Drit i sokker og skjorte, riv av deg det nødvendigste. Dersom du føler for å kaste opp, gjør du dette nå, før coitus er iverksatt. Vel inne på soverommet forfører du henne med sensuell dans. Bruk gjerne dette som et påskudd for å sparke unna alle kleenex-ballene du har liggende. Vis henne alle sider av kroppen din. Alle. Den enkleste måten å gjøre dette på er å stupe kråke. Stup mye kråke. Lenge. Ha gjerne et strobelys, blacklight og røykmaskin klar på rommet, dette gir maksimal effekt. Damer elsker lysshow. Når hun er lamslått av dine kunster, skrid til verks. Be henne kle av seg, da du ikke har tid til slikt. Ha håndkle klart. Gjør henne oppmerksom på at det kan bli mye søl. Mye søl. Å herregud, så mye søl. Iverksett.

10. Når du er ferdig, er hun klar for kos. Damer elsker kos. Legg deg derfor med full tyngde på henne, slik at hun føler seg trygg hele natten. Sov. Om morgenen serverer du henne frokosten du har gjort klar kvelden i forveien og satt under sengen. Cornflakes og First Price-cola er alltid en slager. Gratulerer, du har nettopp hatt din første vellykkede one night stand. Annonser dette for hele nabolaget ved å rope ut vinduet og slå deg på brystet som en skikkelig King Kong.

Vel bekomme!

Food times!

2011-07-17T06:40:00.001-07:00

Vi kjører oppskrift:

Biff Stroganoff - the easy way!

1-2 personer

Du trenger:
1 ku, kalv eller okse (Bovinae, Bos primigenius)
1 boks hakkede tomater
1 kartong fløte ELLER 1 boks med crême fráiche (mystisk fransk substans som kan minne om rømme, men som er mye bedre fordi det ikke er like syrlig.)
Champignon, hermetiserte eller ferske (Sopp! Som vokser i skogen! Bluarhg!)
1 paprika (mystisk grønnsak fra den fjerne østen!)
1/2 løk (eller etter eget ønske, det er mange som ikke liker løk, men om du gjemmer den godt spiser de det likevel, de små kresne jævlene.)
Salt, pepper, krydder etter eget ønske.
(For de litt fine: Estragon og muskatnøtt.)

Begynn med å slakte kua. Separer de forskjellige delene med en fileteringskniv i henhold til slaktekartet, og finn de møreste, fineste bitene. Disse skal du bruke til middagen.

Om du ikke har kjennskap til hvordan man gjør dette får man kjøtt i FRYSEDISKEN på såkalte "BUTIKKER."

Finn fram ei diger feit jerngryte og hell oppi nykjerna smør. Om du ikke har det greier det seg med ei vanlig kasserolle og melange, matolje eller butikksmør.

Skjær kjøttet i terninger. Det kan være greit å få hjelp av en voksen til dette. (Eller kjøpe ferdigskåret kjøtt i butikken.)

Når smøret/olja/smultet er varmt nok, heller du i hakkede terninger av ku, kalv, okse eller liknende dyrearter og steker dette med salt og pepper til det blir brunt og fint. Pass på at det ikke brenner seg ellers blir Øyvind Hellström jævlig ilter.

Mens du steker kjøttet kan du f.eks bruke tiden til å sette på en episode av Magnum P.I.

Når du begynner å gå lei av barten til Tom Selleck er kjøttet ferdig stekt.

Dersom du er mer ressurssterk kan du benytte denne lille pausen til å skjære paprika opp i strimler, eller hakke opp løken. Eller begge deler! Og ikke glem soppen, kjære Dem.

(Det kan være greit å ha det ferdigstekte kjøttet i en egen beholder på siden når du skal lage resten. Bruk den samme gryten, da beholder du mye av den gode kjøttsmaken.)

Ha i mere smør i gryta. Masse smør. Smør er bra for deg, skal du overleve den norske vinteren.

Hell løkbitene i gryta og stek til de er gylne og blanke.
Repeter, men denne gangen med soppen. Pass på litt her, sopp har en tendens til å "poppe" opp av gryta når de blir for varme. Dersom du foretrekker å ikke ha brannsår i ansiktet kan det være greit å være påpasselig og røre kontinuerlig. (Dersom du bruker hermetiserte sopp kan det dessuten lønne seg å helle over kraften i en egnet beholder til å spe på når du skal lage saus)

Hell paprikabiter og oppi gryta, og stek til de blir myke og litebitegrann blanke. Disse krever ikke like lang tid å steke som løken. Krydre slik at det smaker godt.

(Dette finner du ut ved å smake underveis. Aldri glem det.Muskatnøtt setter en liten spiss på det hele, men ikke bruk for mye, da det er en ganske markant smak. Estragon gir også en særegenhet, men bruker du for mye blir det smakende bearnaisesaus.)

Når dette er stekt (ca. tre minutter) Heller du over 1 stor boks med knuste og hakkede tomater.
Du kan også bruke tomatpuré men da blir det mindre mat dersom du skal ha gjester, så vi kjører hakkede tomater.

Kok opp, og når det bobler godt, tar du en passe fløte/crême fráiche og rører dette inn. Er viktig å røre godt her slik at du får blandet alt og får en jevn fin farge på sausen. (Og for å gjemme sporene av rottegift/arsenikk, om du er av den typen.)

Hell kjøttet tilbake i kasserollen og la det putre på svak varme så lenge du har tid til. Dersom sausen blir for tykk, kan du helle i litt vann, eller bruke champignonkraften du sparte tidligere om du er en luring som meg. Sausen skal være litt tykk, men ikke grøtete.

Glem ikke å smake til med krydderier, ellers får du en ganske kjedelig middag. Du kan bruke nær sagt hva som helst her, alt etter personlige preferanser, f.eks chili, hvitløk, rottegift. Når du er fornøyd med hvordan det smaker, ja, da er middagen ferdig da, dere!

Serveres med ris, og gjerne formloff eller annet lyst brød, smør, og en god salat.

Da er det vel på tide å smelle til med en klisjé som er populær blant husmødrebloggere og matprogrammer på tv - vel bekomme.

"Kan jeg være så snill..

2011-02-09T18:30:00.001-08:00

..å få litt oppmerksomhet."

Reagerer du ikke på dette kan du likesågodt hoppe videre og lese noe anna.

Jeg refererer selvfølgelig til måten det er skrevet. (www.trommelyd.no)

Hadde en diskusjon i dag. For det heter da virkelig ikke "Kan jeg være så snill å få." Som er en bastardisering av "Kan jeg, vær så snill, få...osv."
Jeg bruker heller "Kan DU være så snill å gi meg/gjøre det og det." Man spør om motparten vil være snill. Det er da ikke en selv som er snill om man får noe av en annen person?

Min samtalepartner (om det kan kalles det når man skriver sms med noen) mente derimot at det første indikerte et slags løfte om at man SELV skulle være snill, dersom den andre personen gjorde noe for en. Dette skjønner jeg ikke helt siden det ikke står "Om jeg er snill, kan jeg få..."
Og er det ikke det da i så fall litt frekt? Om man ikke får "ønsket" oppfylt, blir man da slem i stedet? Er folk virkelig så passiv-aggressive?

Jeg har kanskje lite å hisse meg opp over når jeg merker jeg får raskere puls av sånne ting men la gå. Jeg tar det heller ut på slike ting som det her enn å, la oss si, sprenge kirker og ha ihjel folk.

Se også:
*Å/og-feil. Det er ærlig talt ikke så vanskelig.

*Orddeling, eller særskrift som det egentlig heter.

*Hvem kontra hvilken (som i "hvem farge")

*Sh-lyd i stedet for kj. (og motsatt)

*Imaginære stavemåter, fri bruk og skriftlig tolkning av egen dialekt uansett hvem man henvender seg til. (Heij jusstisminnistær Knut Storbærget, æ sjer at dåkker har seinjt mæ ei bot, det liiiik æ ittj nei, no kjem æ sporrenstræks te Osslo å tek dæ.)

*Genitivapostrof på norsk. (fancy apostrofbruk for å vise til eierskap, eksempelvis: "Sindre's fete blogg." Dette finnes overhodet ikke på norsk. Svin. MERK! Derimot kan det brukes på navn som slutter på s eller s-lyd (x,z) Lars' nese.)

Sånn. Nå kan dere få lov til å drite ut meg fordi jeg ikke er god i matte.

Noen å hate

2010-12-04T05:01:00.000-08:00

...av Raga Rockers!

Jeg har tenkt veldig lenge på det her. Så, Ting jeg "hater". 10 of them. I tilfeldig rekkefølge.

1. Å fryse.
2. Dritsekker. Sånn årntlige dritsekker. Som siden barndommen har tenkt "Jeg er best i verden" og ment det.
3. Folk som tar alt seriøst, av typen "Jeg har ikke humor, og jeg skjønner ikke ironi eller sarkasme."
4. Å ha dårlig selvbilde.
5. Kvinnfolk som tror de kan få alt servert på sølvfat og oppfører seg som uspiselige megger fordi de tror de "fortjener det."
6. Når folk forventer at man skal fungere like bra til alle døgnets tider.
7. Å bli nedprioritert/utkonkurrert, og dermed ende opp på punkt 4.
8. Folk som velger å jobbe med noe de ikke forstår, enda det er ufattelig banalt og enkelt.
9. Når folk ser ned på meg/dømmer meg uten å vite noe om meg. Se punkt 2 og 5.
10. Fordummende tv-programmer av typen Charter-Feber, Paradise Hotel og Bartenderskolen.

Tjohopp filibom.

2010-11-27T21:19:00.000-08:00

Okay. Dag 2.
Ting jeg elsker.
I vilkårlig rekkefølge.

1. Potetgull.

2. Iskaffe.

3. Gode bøker.

4. Å kunne ligge inntil noen man er glad i. Det blir visst ikke så mye av det framover trur jeg.

5. Å kunne dele ting, slik som fine hytteturer, gåturer ute om natta, å lage mat sammen med noen.

6. Å ligge på bakken og se opp når det er helt stjerneklart.

7. Å ikke stå i brann.

8. Lazy sundays med dyne, kvinnfolk og cola/annet drikke.

9. Månelyse landskap. Det finnes omtrent ikke noe penere.

10. Musikk som får det til å kile i øregangen og magen til å slå salto.

TI TING OM MÆJ

2010-11-25T22:20:00.001-08:00

Okei, vi prøver igjen..!

Ti ting om meg sjøl. Here we go.

1. Jeg er avhengig av iskaffe.

2. Jeg tror på utenomjordisk liv, and so should you, you tit!

3. Jeg får angst hver gang jeg tenker på at folk faktisk ser på Paradise Hotel og liknende programmer. Det er som å like å sitte i rullestol.

4. Jeg synes det er skummelt om folk kjenner meg for godt. Kven veit kva dei ville sagt om dei visste hemmelighetane mine?! BWAHAHA.

5. Om det gikk an å sove 24/7 ville jeg mest sannsynlig gjort det, og lite annet.

6. Jeg er et B-menneske uten sidestykke, og det tar meg bare én dag å ødelegge en døgnrytme som kan være innarbeidet etter to måneder med å måtte stå opp klokka fem om morran.

7. Jeg har en mild form for sosial angst. Telefonsamtaler med ukjente er dritskummelt. Men merkelig nok ikke når de ringer meg, bare når jeg må ringe selv.

8. Jeg er banal av natur, og trives best når det er enkelt og greit. En spade er og blir en spade.

9. Jeg er glad i skogen, og klarer meg faktisk ganske bra ute i naturen. Det hadde du ikke trodd!

10. Jeg er livredd alt som har med følelser å gjøre, antagelig fordi jeg er et ganske følelsesladd menneske. Livsfarlig stoff detta.

Spam.

2010-10-20T20:37:00.000-07:00

Spam Spam Spam, Spam with eggs and Spam

Knabba'n av Malin.

Dag 1 - 10 ting om deg selv.
Dag 2 - 10 ting du elsker.
Dag 3 - 10 ting du hater.
Dag 4 - 10 ting du vil si til en person.
Dag 5 - 10 ønsker.
Dag 6 - 10 gjenstander du ikke kan leve uten.
Dag 7 - 10 viktige personer.
Dag 8 - 10 av dine favorittsanger.
Dag 9 - 10 veier til å vinne hjertet mitt.
Dag 10 - 10 siste ord

Jaddah..

2010-09-26T17:41:00.000-07:00

Venter i spenning..

Er det virkelig verdt bryet?

Det dukker jo aldri opp noe nytt og spennende.
Og de gangene det gjør det så går det jo til helvete.
Før man prøver.

Erre mulig å ha sånn uflaks støtt??
Jeg bare lurer.

Og i mellomtia speller jeg data. Føkk åff.

Hold kjeft, lille menneske. Gudene taler.

2010-09-25T19:06:00.000-07:00

Janteloven sier så;

1. Du skal ikke tro du er noe.
2. Du skal ikke tro du er like meget som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Får mark av noen menneskers iboende trang til eksklusjon, opphøyning og selvdyrkelse. Især når de er de som ville solgt sine venner til slavehandlere i bytte mot en halvtime i solen.

Janteloven er skrevet av Iben Sandemose, 1935.

Vips, Knips

2010-07-18T20:45:00.000-07:00

Jeg kjeder meg og får ikke sove så da blir're bildeblogg.

Bilde av meg. Bruker ikke å være så glad i å legge ut bilder av meg sjøl, men man gjør vel alt for å booste egoet, eller hur? Fotoshoots er dessuten temmelig gøy.

For de som ikke vet det er "170" en referanse til Kaizers Orchestra-sangen med samme navn.
Men det visste du vel, gjorde du ikke? Ikke? Da skal du strekkes. Og klypes.

Et bilde jeg lagde. Akrylmaling på lerrett. Denne versjonen her er dessverre ikke helt ferdig, for jeg glemte å ta bilde når det var ferdig. Shit! Jaja!

Så et bilde av han duden som skriver sanger for DonkeyBoy. Haha!

Hipster? Oh yes.

Jeg aner ikke hva jeg har på hjertet sånn ellers.

Om jeg har lyst til å kjefte eller være glad.
Litt begge deler og ingen av delene på en gang.

Det kommer vel av at jeg har sitti inne hele helga stort sett.

Shit happens. (And then you were born) ;)

Hm!

2010-07-07T08:26:00.000-07:00

I et hinsides avsindig øyeblikk ble jeg merkelig positiv!

Kanskje det går an å drite seg ut? Og prøve på nytt?

Når man har mange baller i luften så er det vel rett og slett bare rimelig at noen faller i gulvet.
Og kanskje disse tingene ikke alltid er mormors gamle krystallvase som du tilfeldigvis har finni på å sjonglere med? Kanskje det er ting som det går an å si, hey, pytt sann, tåler detta, og kan blåse støvet av og fortsette med? Eller bare la dem ligge.

Jeg håper det! Hvis dette ikke er tilfelle, håper jeg min salat snart er ferdigtråkket, da mitt svakelige gamle hjerte ikke tåler særlig flere påkjenninger. Akk o ve!

Advarsel: Surv.

2010-07-06T14:18:00.001-07:00

Nå har jeg visst tulla bort manualen min igjen. Til det å være menneske.

Har ramla ned i Sindre er ræva-gropa igjen. Mistet all tro på meg selv, all inspirasjon, alle forventninger og drømmer. Igjen.

Sindre er ræva.
Og Sindre er ræva på flere måter.

For det første synes jeg sjøl at jeg er ræva. For det andre oppfører jeg meg på en ræva måte.
Jeg prøver å være mer obs på å ikke la andre tråkke på meg, etc.
Så slår det ut på helt feil måte. Jeg blir selvsentrert i stedet for å ta vare på meg selv.
Gir litt faen i andre. Og så smeller det selvsagt.

Som duden i Postgirobygget sier; "Fatter ikke hva jeg gjør galt."

Kanskje er jeg bare dum og ung og naiv likevel.

Jeg gjør i alle fall teite valg. I blant ser jeg ikke langt nok frem. I blant ser jeg ikke frem i det hele tatt. Og alt er bare bullshit og ønsketenkning og raske løsninger. Og jeg er så jævla lei det. På den ene siden ønsker jeg bare å vokse opp og bli ferdig med alt eventyrfjaset som unge folk tror de har peiling på, alt de tror de veit. På den andre siden har jeg aldri følt at jeg har hatt en virkelig ungdomstid. Hvor jeg faktisk kunne være UNG og kjøre på og ikke tenke på konsekvenser.

Jeg har aldri vært den som har kasta meg ut i forelskelser, dratt på de drøyeste festene, prøvd alt som er ulovlig og løpt rundt og vært idiot. Noen folk kan leve slik hele livet. Jeg får konsekvensene nærmest før jeg prøver. Og enda er det de andre som har det gøy. Og om de ramler og slår seg så reiser de seg opp igjen med en gang.

Nå kan noen andre ta over for meg, jeg gir snart opp hele faenskapet, det her går jo til helvete.

Damer, penger, sosialt liv. Fuck it, jeg får ikke til det, rett og slett. Jeg har bare INGEN TING i meg som gjør at noe av dette hører til i mitt liv. Null tiltak, null erfaring, null tro.

I ekte WoW-stil har jeg i grunn bare lyst til å starte fra scratch med en ny person som faktisk kan gjøre noe vettugt ut av seg.

Mitt liv i bokform.

2010-07-04T11:42:00.000-07:00

I et hus finnes det et rom. Dette rommet er ikke stort, og heller ikke spesielt lite. I den ene enden av rommet, en pult med diverse kontorartikler på. En gammel pc. Et skap står ved siden av.

Langs veggen står det en sofa. Vis-a-vis pulten er det en seng.

I senga ligger det en stor dynehaug. Som lever.
Fra dynehaugen et sted kan det høres et lavmålt, langtrukkent "...faaaaaaaeeeeen..."

Dette er mitt liv i et nøtteskall. I reprise, så å si.

Og det hele føles som når man tråkker over.

Is God there? I have a bug to report.

2010-07-02T07:13:00.001-07:00

Jeg er i det filosofiske hjørnet i dag.

Jeg har nemlig oppdaget noe rart.

Jeg kan sende melding til noen, enten via MSN, Facebook eller telefonen. Gjerne alle tre, og til flere personer samtidig.
Sånn, for å forsikre seg om at i det minste én av dem svarer. Jeg er litt rar sånn, liker ikke å føle meg alene. Warning: Attention whore! Hahaha!

Og så kan det gå noen timer. To, tre, sånn der, plopp. Uten at det skjer noe som helst.

Og SÅ!
Får jeg svar. På alle tre steder. Samtidig! Av personer som befinner seg på vidt forskjellige plasser uten noen form for kommunikasjon i mellom seg. Og det virker som om alle er opptatt akkurat samtidig, til de så bestemmer seg for å svare på nøyaktig samme tidspunkt.

Da begynner jeg å lure. Kan det være slik at man i noen få timer slutter å eksistere for verden rundt om man er alene? Er det en glitch i The Matrix? Kan det være slik at folk har en slags universell greie hvor de finner på å gjøre ting på samme tid?

Haha! Jeg er gal!

Nihilisten

2010-06-25T08:24:00.000-07:00

Jeg er forbanna.

Jeg tenker for mye. Det er ikke sunt.
Hjelp meg, Hjelp meg.

Mitt fundament er tynt
Eg knekker sikkert lett på midten
Eg har aldri levd sunt
Straff meg,
Straff -
Meg.

†

Eat your heart out...

2010-06-12T19:16:00.001-07:00

...they told me.

So i did.

Stabbed it real good, i did.

~ In Memoriam~

Eggebrødskiva
* 13/6 2010 04:06
† 13/6 2010 04:15

Nam nam.

Åhei hvor det går!

2010-06-08T14:51:00.000-07:00

"Han irriterer.. grøsset ut av meg..!"
- Pelle, om Ty i Extreme Makeover Home Edition

Jaja. Så satt vi her igjen. Og skreiv og fabla.

Det skal ikke væra lett. Ikke snøring på hva jeg skal gjøre noensinne.
Men det årner seg! Jeg har det faktisk bra om dagen. Klumpen i magen er faktisk nesten ikke der. Jeg tror kanskje jeg har begynt å godta ting. At sjøl om det går til helvete, så er det faktisk ikke første gang. Det har kanskje blitt FOR kjent? Hvem vet.

Tankene tromler og ruller i skallen, men det får så være.

Var hos tannlegen.
Blitza opp mitt smil, for å si det sånn. Funka helt fett! Og jeg som grudde meg så innmari.
Det er teit!

En ganske vanlig samtale. Eller ikke.

2010-04-19T15:27:00.000-07:00

Stig og Sindre sitter ved hver sin PC, Katrine kommer med et tungt sukk.

Sindre: Hva da?
Katrine: Prøver å ikke bli oppgitt.. menneskeheten og sånn..
Sindre: Det er bare å gi opp..
Stig: Skal du spise kebab nå?
Katrine og Sindre: Hæ?
Katrine: Hva fikk du det ut fra?
Stig: *veldig fraværende, men også veldig ivrig* Dr. Who!

Är ni hemma? ..jo litt, i blant..

2010-03-20T20:23:00.000-07:00

Jeg trur i grunn jeg tenker for mye. I noen baner i alle fall. Andre, viktige ting tenker jeg ikke på i det hele tatt.

Mine hemninger.. jeg undres om det skyldes for lite eller for mye innblanding fra den udugelige grå klumpen som noen kaller "hjerne."

Og hvorfor sitter jeg så fast i de samme vanene, den faste rutinen, de kjente og kjære veiene..?
Jeg trodde slikt forandret seg over tid, men nå har det vært sånn en stund. Enda tiltak har blitt innført, men det er kanskje ikke nok. Man må ville det, VIRKELIG ville det. Og det vil jeg kanskje ikke? Gudene vet.. Jeg aner ikke hva jeg vil, men en forandring hadde vært velkommen. Ikke påtvungen. En naturlig en. Ellers sparker og slår jeg vilt rundt meg og skriker NEI!

Noe som dukket opp og gav meg et alternativ. Et spark i ræva, en grunn til å komme meg fram og opp og videre, noen som tok meg i hånda og gav meg en grunn til å ikke slippe.

Alltid denna väntan

2010-02-10T11:30:00.000-08:00

Nå sitter jeg og venter på en pakke fra New Zealand, og fryser så smått i leiligheten fordi jeg har ligget under en god varm dyne i et par timer og latt verden seile sin egen sjø.

Så sitter jeg og funderer på små saker og ting. Det er så rart å tenke på, jeg lurer og undrer.

Hva er det som får oss til å BEHØVE noen? Eller tro at vi behøver noen. At man nærmest krever at én person er der til alle døgnets tider, i alle fall ikke lenger enn en telefonsamtale eller en SMS unna.

Og kanskje enda når disse personene ikke kan eller vil stille opp. Hva er det som skaper dette behovet? Det høres jo ut som psykose light.

Jeg har et par-tre personer selv.

Den ene av disse er faktisk ganske vanskelig å få tak i til tider. Selvfølgelig. Man kan ikke kreve noe av andres liv. Selv om man kanskje føler det burde være slik. Jeg tror (og håper) de fleste kan kjenne seg igjen i det.

Men behovet finnes. Og jeg har ingen grunn til å behøve denne personen. Eller en forklaring på hvorfor jeg gjør det. Eller noen forutsetning for å fortjene denne personens oppmerksomhet.

Men det er en trøst likevel når de ER der, når jeg KAN snakke med dem om saker og ting. Dette er en person jeg egentlig ikke kjenner, men likevel føler jeg det er en slags greie der, at jeg føler meg forstått og akseptert hos denne personen. At like barn leker best, og at hjertene våre kanskje ikke er så forskjellig til tross for forskjellige bakgrunner.

Det som er synd er at jeg ikke tror at noen av disse personene forstår hvor mye jeg faktisk er villig til å strekke meg for dem, og hvor mye de trengs.

Merkelig hva en skal være nødt til å føle som menneske. I blant er det til å bli gæren av.

Vente vente

2010-01-17T21:08:00.000-08:00

...vente på sommeren. Da SKAL alt bli bra.
Det har jeg bestemt meg for nemlig.

Sol, bading, lange lyse netter, vennskap, drømmer, mening.

Denna vinteren tar livet av meg.

Har oppdaget det at det å ruske opp i gamle hobbyer er vanskelig når man stort sett har lagt dem på hylla. I en lang periode har de ikke gitt meg noen driv eller mening. Og det er litt trist i og med at jeg ikke akkurat har verdens mest begivenhetsrike liv. Jeg skulle gjerne malt og tegnet mere, øvd gitar, dannet band, eller i alle fall drevet med musikk, etc. etc.

Men hjernen er på avveie, og det er tiltak å begynne på ting. Det vet alle og enhver.

MEN!

Jeg har SÆRDELES lyst til å kjøpe meg en dress á la Dr. Who, fordi den omtrent er tøffest i verden.

Men om man skal ha The Real Deal koster det flesk, sjela, og gjerne skjorta attpå. Og skjorte trenger man når man skal ha dress. What to do, what to do. Om jeg sparer blir det på en måte bare som å utsette det, siden jeg ikke har jobb og kun studielånet å leve for. Kjedelig å oppdage at man går glipp av husleia i juli fordi man har kjøpt seg unødvendige klær liksom. MEN JEG VIL HAAA.

Det er forøvrig et gjenoppdaget konsept for meg, det å ønske seg noe. Det har ikke vært helt aktuelt i det siste liksom. Ikke engang til jul.

Når jeg har det kjett så er det gjerne system shutdown i alle avdelinger, inkludert det å glede seg til ting eller ønske seg noe. Det har så smått begynt å komme tilbake uten at jeg egentlig helt vet hvorfor.

Men nå begynner da i det minste kent-konserten i mars (og forøvrig kanskje kaizers i februar) å smyge seg nærmere, og det blir jo fest, med mindre bandet melder avbud pga. omgangssyke eller noe annet svineri, som jo i og for seg ville vært forventet etter mine sedvanlige opplevelser med konseptet "flaks."

Men vi får krysse fingrene for at alt går bra, og dagene blir jo bare lysere og lysere. Kan hende øynene åpnes litt her og der slik at man finner nye løsninger og muligheter når vintermørket ellers har sløvet hjertet og sinnet og gjort en til en slags kopi av den man engang var.

Mitt nye år

2010-01-02T09:49:00.000-08:00

I det store og hele har jeg ganske få egentlige nyttårsforsetter.

Men en ting har brent seg godt inn i skallen min: Ikke være så dumsnill, si mine meninger, ikke godta all dritten som folk finner på.

Jeg har en tendens til å bli den personen som tas for gitt fordi jeg ikke setter meg nok på bakbena og sier i fra når jeg synes noe er bedritent. Det er nemlig ikke folk vant med, og da blir de gjerne så tverre og vriene å ha med å gjøre at det halve kunne vært nok.

Jeg må bli tøffere og ikke backe unna. Slik at folk kanskje respekterer meg og gidder høre på meg, i stedet for konsekvent tror at jeg godtar alt.

2009-12-29T03:46:00.001-08:00

Til jul fikk jeg:

1500 spenn
4 luer, deriblant en hjemmehekla en (omg!)
Et PS3-spill
En t-skjorte
Godis
Lommebok
2 bøker
En Sonic screwdriver (Dr. Who, yaaay!)
Et armbånd som var altfor digert. Bawww..

Nyttårsaften står på tynn tynn tynn is.. At en skal behøve å forholde seg til andre folk er i grunn et kjedelig faktum.

Sindre, din tulling..

2009-12-23T18:59:00.000-08:00

Jeg er en ubrukelig slemming! *GRR* Bite alle skal jeg gjøre! Og så skal jeg klype alle også. Og så skal jeg låse meg inn på rommet mitt og aldri komme ut igjen!

Huff.. tenke før man handler. Vanskelig det.

I'll never fall in love again, the boy cried to the dark, dark night. But even the stars would not listen.

Akkurat nå...

2009-12-03T23:46:00.000-08:00

...sitter jeg med en liste over følgende ting som suger vilt og uhemmet..

EDIT: denne ble skrevet på morran i går, etter mange timers søvnløshet..

1. Mobilen min har klikka. Hurra! Jeg får ikke skrevet PIN-koden min engang, når jeg trykker OK, registreres det som et siffer. Hva faen?

2. Jeg sitter og fryser. I leiligheta vår. Det er grisekaldt her. Enda varmen står på! SAVE ME!

3. Hun jeg har vært *ta-daaah* forelsket i en stund, har i sin tur forelsket seg i en nisse uten like. Når jeg fikk bekreftet dette hadde jeg i grunn mest lyst til å legge på svøm i Mjøsa. Klokka fem om morran. I minusgrader.

On a side note; Hun sier hun er redd for at han tenker for mye. De siste dagers hendelser viser vel snarere at det ikke foregår så mye "där uppe." Fy faen ta deg. Skjerp deg mann. Du fortjener det ikke i det hele tatt. Om du skal være så fantastisk som folk skal ha det til kan du vel for faen passe på det du har. Det er nemlig alt JEG vil ha.

4. I samsvar med nummer 3; Jeg kommer trolig til å bruke store deler av julen (ikke fordi jeg vil, men fordi det bare skjer) på å savne noen som, også meget mulig, kommer til å savne noen andre enn meg/og eller være med vedkommende.. Det er kanskje egosentrisk å si, men jeg kjenner igjen følelsen. Når man er med "that special someone" er det ikke mange andre som får plass i tankene..

Om noen lurer, ja. Jeg har faktisk evnen, som de fleste andre mennesker, til å bli sjalu. Sue me!

5. Jeg savner å ha noen å få nattamelding av. De spontane. Ikke de man får som svar fordi man sier "Sorry, må nesten legge meg nå, er så trøtt." De som faktisk betyr noe, ikke de som har nattaønskninger i seg som et slags bilag bare fordi det er prosedyre å si "natta" når det er kveld.

6. Jeg har ikke sovet i natt.

7. Jeg skulle sovet i natt. Jeg burde sovet i natt. Jeg hadde hatt godt av å sove i natt. Det hadde i aller høyeste grad vært sunt for både kroppen og psyken min å sove i natt.

8. Om tre timer skal jeg på skolen og jobbe med finpuss på en oppgave som "me, myself and I" mener er FERDIG, men som min kjære gruppeleder, Unterscharführer Naziball von Schizofrenia, mener er ufullstendig. Jeg har dritkort lunte i dag. Dette kan bli fest.

9. I all min forvaklede fortvilelse har jeg lyst på HAMBURGER til frokost. Det kan bli vanskelig. Jeg lurer på om det i det hele tatt er sunt, men om man ser positivt på det, kan det hende jeg pådrar meg noen festlige hjerte/karsykdommer FØR jeg fyller 30, og enda har helsa i behold, så kan jeg få kjenne litt på hvordan hjerteinfarkt føles FØR jeg blir gammel og svak!

10. Jeg eier ikke selvtillit nok til å ta avgjørelser selv, og er så usikker på meg selv at jeg føler jeg må "slå ut" mot verden bare for å bli hørt. Jeg har derfor en tendens til å virke jævla krass og bitter når jeg snakker om ting jeg ikke liker, når jeg i grunn tolererer det mye mer enn jeg gir uttrykk for.

Jeg gruer meg fryktelig til å gå på butikken og titte på telefoner. Jeg MÅ jo ha det, jeg er bare redd for å ta avgjørelsen om å faktisk kjøpe en.

11. I samsvar med punkt 10; Når jeg går på byen er jeg faktisk, merkelig nok, usynlig! Dette kan være en stor oppdagelse, og jeg vurderer å kontakte forsvaret for å få solgt rettighetene til denne fantastiske usynlighetsdrakten. Det virker som om det gjelder å få selvtilliten ned til et absolutt minimum, for så å krympe seg bort i en krok hvor ingen gidder se, og hva enn man så gjør, så er det faktisk ingen som ser en, bortsett fra mennesker som kjenner til teknikken fra før.

12. Skolen går til helvete! I alle fall litt. Jeg har ikke hatt ork til å engasjere meg noe særlig i det siste på grunn av diverse kjeie hendelser og dumme prioriteringer, samt søvnløshet. Dette kan vel senere føre til dårlige arbeidsrutiner, dårlige karakterer og, til slutt, at jeg ikke får meg jobb noe sted. Noe jeg tviler på i utgangspunktet også. Sammen med dette klarer jeg ikke lenger å se hva jeg får til. Jeg synes ikke noe av det jeg gjør blir bra, og alle andres arbeid virker ti ganger bedre.

Jeg synes ikke engang det er gøy å tegne lenger, noe som egentlig burde være tegn nok til at jeg trenge psykolog.

13. Jeg har lyst til å kaldkvele alle nyforelskede kjærestepar som kysser og nusser og pludrer og diller og daller koser og lever inne i sin lille rosa fuckings boble. Jeg aner ikke om det er sjalusi, misunnelse, fordi det er fjortis-aktig eller om jeg bare er et horribelt, avstumpet og grusomt menneske som ikke takler at folk er glade i hverandre fordi jeg er ensom og sliter med følelseslivet selv.

Jeg skal mekke sammen ei liste over bra ting også snart.. Akkurat nå er jeg bare lei meg, sint og frustrert.

drømmer!

2009-11-13T08:40:00.001-08:00

I natt jag drömte något som jag aldrig drömt förut..!

Det hadde seg slik.. At jeg var på Rena. Allerede der burde det være et hint om at det her er sjuke greier.

Og jeg hadde to venner med meg. Inne på Rena Leir. Og vi ville ikke være der. Jeg begynte å gå hjemover, men det var litt langt, og ikke kunne jeg veien. Derfor stjal vi i en bil! Og skulle dra VEKK fra Rena Leir. Men på vei bort derfra snudde sjåføren bilen og bestemte seg for å være sint.

Og klemte gassen helt i bånn, og ropte og skrek stygge ting til alt og alle. Slik at bilen mistet kontrollen, og snurret og snurret og snurret, helt til det ble bråstopp. PANG!

Så våknet jeg opp i snøen. Men det viste seg at jeg ikke bare hadde overlevd kræsjet, jeg var også helt lam, og delvis hjernedød. Og ambulansepersonellet forbarmet seg over meg og sa, "nei og nei, dette mummitrollet her kommer aldri til å gå igjen." For da var jeg plutselig en mummi. Jepps.

Det som hendte senere, som en del av rehabiliteringen etter ulykken innebar at jeg MÅTTE farge håret. Men det var enklere sagt enn gjort når det skulle gjøres i et badekar hvor det fløt masse ekle matrester opp fra sluket. Derfor var det en laang prosess. Og jeg bare MÅTTE vaske håret to ganger!

(Rundt omkring her våknet jeg vel opp igjen og prøvde å sette hode og hale på alt sammen. Det var ikke så lett.)

18.29-4

2009-11-07T12:50:00.000-08:00

De ringer alla klockor nu
som ett bomblarm över stan
men ingen tänker tanken
ingen orkar ställa frågor
& De stirrar som om ansvaret bara vilade på mig
Jag som betalat dyrt för att slippa vara med
Det sista brevet skickades till en ogiltig adress
med ett frimärke värt en halv långvårdsenhet
& De skjuter alla soldater nu till en
gammal sång om fred
Ett helt hav normala människor sjunger med

men även hundratusen röster kan ha fel

Apati.

2009-09-30T06:17:00.000-07:00

I dag har jeg ikke gjort en dritt. Jeg sto opp klokka ni, sjekka timeplanen, fant ut at det ikke var noen vits i å stå opp, tok en dusj, la meg igjen, lå og stirra i taket i to timer, sovna, sov til tre og sto så opp og gikk hit. Nå vurderer jeg om jeg skal gidde gå til butikken. Det er ikke det at jeg trenger noe der, bare sånn at jeg har lyst på godis. Så jeg må vel strengt talt ikke.

Jeg ser ikke noe poeng i å bevege meg ut i dag, da jeg veit at situasjonen ikke akkurat forandrer seg nevneverdig om jeg går ut og driver med hjernedøde ting i et par-tre timer for så å vende hjem til pcen. Likevel er jeg lykkeligst når jeg får leve i løgnen og drømme meg bort, slippe unna det jeg gjør hver eneste dag ellers, alle rutinene. Det her med skole og jobb og hverdagslivet er jo ikke akkurat det man higer mest etter her i livet..

Som et produkt av at jeg føler meg utilstrekkelig og uten kontroll blir jeg også destruktiv. For ikke å snakke om selvdestruktiv. Jeg ser alle andres fordeler og evner, ingen av mine egne. Jeg hører om flinke folk og får lyst til å fjerne dem fra jordens overflate. Jeg ser folk som faktisk har selvtillit og tiltrekningskraft på måter jeg aldri vil få, som har alt jeg vil ha, og jeg hater dem mer enn alt annet tilsammen. Selv om jeg prøver å ikke gjøre det. Jeg vil jo prøve å fungere.

Jeg blir rett og slett så innmari sint, på alt og alle. Og alt er min egen feil, og jeg taper uansett..

Når vet man egentlig om man bare sitter og synes synd på seg sjøl, eller at man virkelig sliter..?

(Edit: Til alle mine trofaste venner. Jeg tar dere ikke for gitt, selv om det kan synes slik her. Jeg trenger virkelig alle som en. Det er bare det at jeg ikke tror jeg har det helt bra i hodet mitt, og f.eks når den lille teite tingen jeg frykter mest faktisk skjer, virker det på samme måte som å få et steinras over seg. Man blir knust i tuusen biitar. Og når det man trenger mest ikke er å få tak i, blir det som det blir. )

Virkelighetsflukt.

2009-09-28T15:04:00.000-07:00

Jeg har kommet til den konklusjon om at jeg ikke liker virkeligheten.
Fortenk.

Undre undre

2009-09-08T18:00:00.001-07:00

Jeg lurer på hva det er som stadig får meg til å falle tilbake i disse gamle syndene,
sene netter med triste, triste kjærlighetssanger på øret og en følelse av at alt man ønsker seg renner bort i tiden, eller utsettes til viljen ikke lenger er der..

Når jeg ikke føler jeg har noe å slå i bordet med angående mine egenskaper som tegner, eller mine andre talenter. Jeg har tenkt litt på å begynne å skrive, jeg må bare finne et perspektiv å gå ut i fra. Men så tenker jeg, hvem er det som er interessert i det jeg gjør.

Noe jeg nok aldri kommer noen vei med, er musikken. Det hadde vært fint å kunne PRØVE, men det skal så mye til, spesielt når jeg hverken har selvtillit, studio, skills eller scenesjarm nok til å kunne få til så mye som et opptak uten å føle at jeg driter meg ut.

Jeg skulle likt å få tak i han jævelen som utstyrte meg med så lite tiltro til meg sjøl og fillerista han. Tusen jævla takk for det, liksom. Jeg vil gjerne ha det tilbake!

Så ja. Jeg begynner rett og slett å bli forbanna på at det skal være så vanskelig å føle man duger til noe som helst, og at man ikke skal stå igjen med en følelse av at egenskapene man er utstyrt med er piss. Det blir aldri bra nok for noen mennesker, og spesielt ikke en selv.

Bill. Mrk: Selges billig.

2009-08-31T18:56:00.000-07:00

Selges: Ubrukelige følelser, noen pent brukt, andre bør sees over og repareres.
Jeg har bestemt meg for å bli en kynisk og kald person, og kommer derfor til å ha liten bruk for disse.

Sjela mi kan du også få på kjøpet, den passer godt sammen med salat og en god rødvin. Dette kan gjerne byttes i gitarskillz, muskler, en godt betalt jobb, en bil, eller liknende saker.

Ønskes kjøpt: Superkrefter, gjerne Usårbarhet, Telepati/Tankelesing, Røntgensyn, Levitasjon, Veggklatring, Superstyrke, Telekinese (i visse kretser kjent som "the power to kill a yak from 200 yards away - with mind bullets!") eller noe anna snasent.

Skal man bli ond og få verdensherredømme føler jeg at disse egenskapene vil være fordelaktige å ha.

Jaja.

2009-08-22T10:50:00.000-07:00

Da var det gjort.

I'm the reversed Midas. Everything i touch turns to shit.

A New Hope

2009-07-12T19:33:00.000-07:00

Japp, så har jeg faktisk flytta. Sånt er det. Og det er kjempeflott, allerede trives jeg mye bedre enn jeg noensinne gjorde i den gamle hybelen.

Mye av dette skyldes vel tross alt at Stig er en fantastisk kar. Fikk en splitter ny glassmusematte-ting, fordi jeg uten å tenke stort over det, bemerket at jeg trodde jeg hadde tulla bort musematta mi et sted under flytterushet. Det er snasent! Dessuten kjøpte han også en liter med iskaffe til meg, noe som i og for seg er farlige greier, siden jeg er avhengig av stoffet. Hurra! Nå skylder jeg han i alle fall tre middager.

Det eneste som er i ubalanse om dagen er følelsen av at det FORTSATT er stusslig å sove aleine. (Forsooth!) En følelse jeg trolig aldri kommer til å bli vant med. Det er liksom noe med det at kvinnfolk er utrulig vanedannende å ha rundt seg.

Sliter nemlig litt med mareritt av typen "Våkne opp og ikke klare å bevege seg, samt å ha en overhengende følelse av at det er NOE i rommet. Som er farlig."

Fagfolk kaller det lucent dreaming, jeg kaller det "et lite helvete." Da er det godt å ha noen der, og vite at man ikke er alene. På en god måte. Sjøl om det kan bli trangt i ei seng som er under meteren brei. Men det er også litt av sjarmen. Man liker jo kos. Og det å faktisk våkne opp fra marerittet, innse at at det bare er å slappe av, stryke noen forsiktig over ryggen og vite at man er trygg.. Det er en av de beste følelsene i verden. :-)

Tick Tack,

2009-05-18T14:30:00.000-07:00

Mitt hjärta behöver en livvakt

Late night thoughts of a criminally insane boy.

2009-05-04T18:16:00.000-07:00

Gi meg en sjanse.

Om et menneske ofrer seg for et annet, må det dø for at det skal telle?

Kevlarsjelen min må fikses med gaffa,
og hjertet innenfor den tynne, skjøre rustningen gjemmer seg bort i frykt.

Jeg tør ikke stole på det. Hvorfor må jeg være så redd?

Faen..

2009-03-22T17:45:00.000-07:00

Hvorfor er det aldri.. aldri, aldri, aldri, aldri noen som skjønner hvor ensom jeg egentlig er..? det går visst faen ikke an å si det uten å høres så jævla emo ut.. æsj.. hvordan kan jeg få selvtillit nok til å være den jeg egentlig har lyst til å være, til å gjennomføre drømmer osv.. det virker så jævlig patetisk og jeg er fullstendig klar over det, men hvor er hjelpen..?

Jeg hater alt jeg er og prøver deseperat å klamre meg fast til en personlighet som aldri har hjulpet meg noe sted. Tingen er visst å være hensynsløs, sjåvinistisk og drittsekkaktig. De folka som er det klarer seg jo bra, virker det som. Faen, er det for mye å drømme om at folk faktisk virkelig SER på en og ikke i neste øyeblikk gir faen i personen bak det du viser fram? Jeg har så mye mer å by på enn det jeg vil vise. Og likevel stoler jeg ikke på en kjeft.. derfor blir det en ond sirkel.

Nå er det bare to personer som faktisk leser denne bloggen tror jeg.. jeg håper bare de har noen svar til meg.. Hvorfor fungerer jeg ikke? Hva er galt med meg?

No computers were harmed during the making of this blog.. men det var faenmeg nære på.

Tenketank

2009-02-01T14:04:00.000-08:00

Det er utrolig rart hvor mange følelser og minner man kan klemme inn i noe så enkelt som musikk, kanskje tilogmed uten at man vet det. På både godt og vondt.

Plutselig dukker det opp en sang man ikke har hørt på lenge som bringer med seg minner og tanker fra den gangen man kanskje hadde litt mindre vett mellom øra, litt mer håp og litt færre arr og erfaringer.

Men jeg vil heller ha et litt bulkete og ripete hjerte enn ett som aldri har slått for noe..

På drift?

2009-01-02T16:29:00.001-08:00

Vi har väl inga hemligheter kvar
men det är så jävla fegt att ge sig av
Bohemerna, poeterna är svin
och On The Road den fånigaste skiten jag har läst
för Hjältar och Hjältinnor stannar kvar
med ryggen upp mot väggen
bara hud mot vassa eggen
och de rivs och slår och bits
för sina liv eller någon annans
de får ingen belöning
men de kräver ingenting
de bara gör, biter ihop och håller käften

Älskling det vi mest av allt vill ha
är någonting som aldrig kan bli vårt
November är en mur av våt betong
där en löjlig dröm om flykt föds
för att krascha och sen dö
men Hjältar och Hjältinnor stannar kvar
De spottar hårt mot vinden
och de värmer våra händer
så vi inte tappar taget
om den kärlek vi har rätt till
De vågar tro och hoppas
på att någon däruppe ser oss
någon som hellre vill förlåta än fördöma oss
för något vi inte visste att vi gjort

Duality

2008-12-16T06:39:00.001-08:00

Jeg er en person som er veldig delt når det gjelder livsfilosofi.
Litt splittet personlighet kanskje?

Noen dager har jeg lyst til å være den snilleste personen i verden, og har ikke lyst til å gjøre en flue fortred.

Andre dager er jeg så misantropisk som det kan gå an å bli. Av typen som gjerne ser at 2/3 av verdens befolkning på mystisk vis blir rammet av zombie-pest, slik at man faktisk kan innføre "survival of the fittest"-levemåten og rase rundt i Mad Max/*Day/Dawn/Land/Shaun* of the Dead-stil med en stjålen stridsvogn, nedover Karl Johan (eller en annen fin, bred gate) mens man pløyer ned mengder av hjernedøde kannibaler.
Det ser jo så gøy ut på film!

Da vil man jo faktisk ha en mening med det man gjør.

I dag er jeg en mellomting. Jeg er bare sint fordi folk kan være så inn i helvetes tåpelige og dritsekkaktige, og jeg ønsker meg at vitenskapsmenn finner opp en måte å kode sunt vett og intelligens inn i huet til unger fra dagen de blir født, slik at man blir kvitt mange udugelige mennesker og sinnslidelser og væremåter og i det hele tatt.

Men jeg har fortsatt lyst til å være snill gutt i dag!

Jeg er litt rar sånn. Save me from myself!

Rewind..? Please..?

2008-12-04T17:31:00.001-08:00

Jeg føler for å falle ned i et dypt hull.

Det er ikke det at jeg ikke tør å drite meg ut.
Det er bare det at jeg er lei at det skjer konstant.

Hvorfor klarer jeg aldri å vise folk hvor god jeg egentlig er?
Når det virkelig er en sjanse til å vise det går alt til helvete..
Uff...

Har vel fjerna alle muligheter til å spille i no band i alle fall.. drit...

Tenketank.

2008-11-24T05:07:00.000-08:00

Sitter og funderer litt om dagen hva jeg egentlig ønsker meg til jul.
Egentlig ønsker jeg meg ingenting lenger. I alle fall ikke materielle ting.
Kanskje nye klær. Jeg trenger alltids nye klær. :)

Enig med div. folk i og med at jula er litt for mye fokusert på at man skal kjøpe ting,
og det blir litt stress med å finne gaver til alle, for folk forventer seg så mye, på en måte.

Men så er det jo en fabrikkert høytid og da. Samma det. Jeg håper bare folk husker på meg på en eller anna måte uansett.

Det er rart at det skal være så vanskelig å sette fingeren på hva man EGENTLIG ønsker seg, innerst inne. Men det kan ha noe med det at det man tror man ønsker seg veldig ofte også er et produkt av naivitet og ønskedrømmer, og at det aldri går i oppfyllelse. I alle fall ikke for vanlige dødelige. ;)

Men jeg tror det også skifter hele tiden. Kan hende vi bare er skapt sånn.

Haff

2008-11-19T17:21:00.000-08:00

Lurer litt på hva som skjer om dagen, ting er ikke de samme lenger, og det finnes ingen god grunn til det i det hele tatt, i alle fall ser ikke jeg noen grunn.

Kanskje det rett og slett er feil prioriteringer, at man har litt vanskeligheter for å se hva som kommer på lang avstand. Likevel sitter jeg i en slags sosial hengemyr der jeg ikke riktig vet hvor min plass egentlig er. Gjør jeg noe galt, er det noe jeg ikke gjør, burde jeg gå ut mer, burde jeg gå ut mindre?

Jeg vil ikke si at jeg krever å få være verdens midtpunkt, det er en posisjon jeg trives dårlig i, men når man føler seg som det femte hjulet på vogna uansett hva man driver med blir det litt kjett.

Kan hende alt det her bare er bullshit, men når jeg blir usikker blir jeg og paranoid.
Og kald.

Och dom säger att staden blivit tyst och ful och öde, älskling
Att det kommer bli en lång kald vinter..

2008-11-08T16:07:00.000-08:00

Ny blogg, den gamle var så reklamete. Som forøvrig er et ganske fint adjektiv ;)

Ønsker meg en ryggrad.
Verden er ganske forvirrende uten.

Skulle ønske jeg kunne vært mer som andre av vennene mine,
som faktisk klarer å ta i et tak, ta initiativ, gjennomføre planene de setter seg.

Jeg prøver alltid å være snill mot alle, men det blir en helt feil type snillhet.
Som igjen fører til at jeg synes jeg er verdens dårligste venn.
Det finnes nok ingen fasit på det her. Det burde det.