Jeg er en person som er veldig delt når det gjelder livsfilosofi.
Litt splittet personlighet kanskje?
Noen dager har jeg lyst til å være den snilleste personen i verden, og har ikke lyst til å gjøre en flue fortred.
Andre dager er jeg så misantropisk som det kan gå an å bli. Av typen som gjerne ser at 2/3 av verdens befolkning på mystisk vis blir rammet av zombie-pest, slik at man faktisk kan innføre "survival of the fittest"-levemåten og rase rundt i Mad Max/*Day/Dawn/Land/Shaun* of the Dead-stil med en stjålen stridsvogn, nedover Karl Johan (eller en annen fin, bred gate) mens man pløyer ned mengder av hjernedøde kannibaler.
Det ser jo så gøy ut på film!
Da vil man jo faktisk ha en mening med det man gjør.
I dag er jeg en mellomting. Jeg er bare sint fordi folk kan være så inn i helvetes tåpelige og dritsekkaktige, og jeg ønsker meg at vitenskapsmenn finner opp en måte å kode sunt vett og intelligens inn i huet til unger fra dagen de blir født, slik at man blir kvitt mange udugelige mennesker og sinnslidelser og væremåter og i det hele tatt.
Men jeg har fortsatt lyst til å være snill gutt i dag!
Jeg er litt rar sånn. Save me from myself!
