Duality

Jeg er en person som er veldig delt når det gjelder livsfilosofi.
Litt splittet personlighet kanskje?

Noen dager har jeg lyst til å være den snilleste personen i verden, og har ikke lyst til å gjøre en flue fortred.

Andre dager er jeg så misantropisk som det kan gå an å bli. Av typen som gjerne ser at 2/3 av verdens befolkning på mystisk vis blir rammet av zombie-pest, slik at man faktisk kan innføre "survival of the fittest"-levemåten og rase rundt i Mad Max/*Day/Dawn/Land/Shaun* of the Dead-stil med en stjålen stridsvogn, nedover Karl Johan (eller en annen fin, bred gate) mens man pløyer ned mengder av hjernedøde kannibaler.
Det ser jo så gøy ut på film!

Da vil man jo faktisk ha en mening med det man gjør.

I dag er jeg en mellomting. Jeg er bare sint fordi folk kan være så inn i helvetes tåpelige og dritsekkaktige, og jeg ønsker meg at vitenskapsmenn finner opp en måte å kode sunt vett og intelligens inn i huet til unger fra dagen de blir født, slik at man blir kvitt mange udugelige mennesker og sinnslidelser og væremåter og i det hele tatt.

Men jeg har fortsatt lyst til å være snill gutt i dag!

Jeg er litt rar sånn. Save me from myself!

Tenketank.

Sitter og funderer litt om dagen hva jeg egentlig ønsker meg til jul.
Egentlig ønsker jeg meg ingenting lenger. I alle fall ikke materielle ting.
Kanskje nye klær. Jeg trenger alltids nye klær. :)

Enig med div. folk i og med at jula er litt for mye fokusert på at man skal kjøpe ting,
og det blir litt stress med å finne gaver til alle, for folk forventer seg så mye, på en måte.

Men så er det jo en fabrikkert høytid og da. Samma det. Jeg håper bare folk husker på meg på en eller anna måte uansett.

Det er rart at det skal være så vanskelig å sette fingeren på hva man EGENTLIG ønsker seg, innerst inne. Men det kan ha noe med det at det man tror man ønsker seg veldig ofte også er et produkt av naivitet og ønskedrømmer, og at det aldri går i oppfyllelse. I alle fall ikke for vanlige dødelige. ;)

Men jeg tror det også skifter hele tiden. Kan hende vi bare er skapt sånn.

Haff

Lurer litt på hva som skjer om dagen, ting er ikke de samme lenger, og det finnes ingen god grunn til det i det hele tatt, i alle fall ser ikke jeg noen grunn.

Kanskje det rett og slett er feil prioriteringer, at man har litt vanskeligheter for å se hva som kommer på lang avstand. Likevel sitter jeg i en slags sosial hengemyr der jeg ikke riktig vet hvor min plass egentlig er. Gjør jeg noe galt, er det noe jeg ikke gjør, burde jeg gå ut mer, burde jeg gå ut mindre?

Jeg vil ikke si at jeg krever å få være verdens midtpunkt, det er en posisjon jeg trives dårlig i, men når man føler seg som det femte hjulet på vogna uansett hva man driver med blir det litt kjett.

Kan hende alt det her bare er bullshit, men når jeg blir usikker blir jeg og paranoid.
Og kald.

Och dom säger att staden blivit tyst och ful och öde, älskling
Att det kommer bli en lång kald vinter..

Ny blogg, den gamle var så reklamete. Som forøvrig er et ganske fint adjektiv ;)

Ønsker meg en ryggrad.
Verden er ganske forvirrende uten.

Skulle ønske jeg kunne vært mer som andre av vennene mine,
som faktisk klarer å ta i et tak, ta initiativ, gjennomføre planene de setter seg.

Jeg prøver alltid å være snill mot alle, men det blir en helt feil type snillhet.
Som igjen fører til at jeg synes jeg er verdens dårligste venn.
Det finnes nok ingen fasit på det her. Det burde det.