Lurer litt på hva som skjer om dagen, ting er ikke de samme lenger, og det finnes ingen god grunn til det i det hele tatt, i alle fall ser ikke jeg noen grunn.
Kanskje det rett og slett er feil prioriteringer, at man har litt vanskeligheter for å se hva som kommer på lang avstand. Likevel sitter jeg i en slags sosial hengemyr der jeg ikke riktig vet hvor min plass egentlig er. Gjør jeg noe galt, er det noe jeg ikke gjør, burde jeg gå ut mer, burde jeg gå ut mindre?
Jeg vil ikke si at jeg krever å få være verdens midtpunkt, det er en posisjon jeg trives dårlig i, men når man føler seg som det femte hjulet på vogna uansett hva man driver med blir det litt kjett.
Kan hende alt det her bare er bullshit, men når jeg blir usikker blir jeg og paranoid.
Og kald.
Och dom säger att staden blivit tyst och ful och öde, älskling
Att det kommer bli en lång kald vinter..
1 kommentar:
Det blir en lang kald vinter. Og da kan man ikke være ensom i tillegg. Jeg tror ikke du blir paranoid fordi du føler deg som det femte hjulet. Jeg tror du føler deg som det femte hjulet fordi du blir paranoid. Noen er glad i deg. Og du er alltid velkommen og ønsket. Du må bare forstå det selv :)
Legg inn en kommentar