Hvorfor er det aldri.. aldri, aldri, aldri, aldri noen som skjønner hvor ensom jeg egentlig er..? det går visst faen ikke an å si det uten å høres så jævla emo ut.. æsj.. hvordan kan jeg få selvtillit nok til å være den jeg egentlig har lyst til å være, til å gjennomføre drømmer osv.. det virker så jævlig patetisk og jeg er fullstendig klar over det, men hvor er hjelpen..?
Jeg hater alt jeg er og prøver deseperat å klamre meg fast til en personlighet som aldri har hjulpet meg noe sted. Tingen er visst å være hensynsløs, sjåvinistisk og drittsekkaktig. De folka som er det klarer seg jo bra, virker det som. Faen, er det for mye å drømme om at folk faktisk virkelig SER på en og ikke i neste øyeblikk gir faen i personen bak det du viser fram? Jeg har så mye mer å by på enn det jeg vil vise. Og likevel stoler jeg ikke på en kjeft.. derfor blir det en ond sirkel.
Nå er det bare to personer som faktisk leser denne bloggen tror jeg.. jeg håper bare de har noen svar til meg.. Hvorfor fungerer jeg ikke? Hva er galt med meg?
No computers were harmed during the making of this blog.. men det var faenmeg nære på.
