søndag 22. mars 2009

Faen..

Hvorfor er det aldri.. aldri, aldri, aldri, aldri noen som skjønner hvor ensom jeg egentlig er..? det går visst faen ikke an å si det uten å høres så jævla emo ut.. æsj.. hvordan kan jeg få selvtillit nok til å være den jeg egentlig har lyst til å være, til å gjennomføre drømmer osv.. det virker så jævlig patetisk og jeg er fullstendig klar over det, men hvor er hjelpen..?

Jeg hater alt jeg er og prøver deseperat å klamre meg fast til en personlighet som aldri har hjulpet meg noe sted. Tingen er visst å være hensynsløs, sjåvinistisk og drittsekkaktig. De folka som er det klarer seg jo bra, virker det som. Faen, er det for mye å drømme om at folk faktisk virkelig SER på en og ikke i neste øyeblikk gir faen i personen bak det du viser fram? Jeg har så mye mer å by på enn det jeg vil vise. Og likevel stoler jeg ikke på en kjeft.. derfor blir det en ond sirkel.

Nå er det bare to personer som faktisk leser denne bloggen tror jeg.. jeg håper bare de har noen svar til meg.. Hvorfor fungerer jeg ikke? Hva er galt med meg?

No computers were harmed during the making of this blog.. men det var faenmeg nære på.

3 kommentarer:

Daphne Sofie sa...

Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg allverdens gode svar... Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg selvtillitt og et hjerte av gull og diamanter til å møte verden med. Jeg skulle ønske jeg ærlig kunne si at "JEG forstår deg. JEG er her for deg og ser deg. JEG ser i det minste hvem du er" Noen ganger tror jeg at jeg gjør det. Men kanskje ikke likevel. Jeg vil i alle fall. For jeg er glad i deg og vil at verden skal se det nydelige mennesket jeg ser i deg. :)

Katrine sa...

Eg les (og er jo egentlig ein jævel av ein snik)... Og eg kan heller ikkje svare deg. MEN - eg veit kva du snakkar om, eg forstår... Problemet er at eg egentlig ikkje kan gi deg nokon bruksanvisning for korleis du ordnar opp... Trur det er slikt man må finne utav... og det kan ta tid. :/

Men tid har du forøvrig masse av, og eg vil naturligvis at alt skal ordne seg! :)

Ulven sa...

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, mann. Har det akkurat sånn til tider sjøl.

Har, som du skjønner, ikke noe fasit på spørsmålet, for da hadde jeg ikke hatt det sånn lenger sjøl.

Men vil i hvertfall at du skal vite at du ikke er aleine (ikke at det nødvendigvis gjør det no bedre, men dog...) og at jeg er ladd for en prat om du vil!

Du er bra, mann!