mandag 4. mai 2009

Late night thoughts of a criminally insane boy.

Gi meg en sjanse.

Om et menneske ofrer seg for et annet, må det dø for at det skal telle?

Kevlarsjelen min må fikses med gaffa,
og hjertet innenfor den tynne, skjøre rustningen gjemmer seg bort i frykt.

Jeg tør ikke stole på det. Hvorfor må jeg være så redd?

2 kommentarer:

Daphne Sofie sa...

Fordi det er vanskelig å føle. Men det må nok til, kjære.

Katrine sa...

Vi har masse gaffa. Og gaffa fiksar det meste, men kanskje ikkje akkurat dette. Du må ha brukt for lite... ;)

Kanskje på tide at du gir deg sjølv ein sjanse? Berre hoppe i det,ta sjansen, tryne på kulen eller lande med telemarknedslag i botn av bakken.

Det funkar, men det hadde jo vore fint om det ikkje var så jævla vanskelig.