Jeg lurer på hva det er som stadig får meg til å falle tilbake i disse gamle syndene,
sene netter med triste, triste kjærlighetssanger på øret og en følelse av at alt man ønsker seg renner bort i tiden, eller utsettes til viljen ikke lenger er der..
Når jeg ikke føler jeg har noe å slå i bordet med angående mine egenskaper som tegner, eller mine andre talenter. Jeg har tenkt litt på å begynne å skrive, jeg må bare finne et perspektiv å gå ut i fra. Men så tenker jeg, hvem er det som er interessert i det jeg gjør.
Noe jeg nok aldri kommer noen vei med, er musikken. Det hadde vært fint å kunne PRØVE, men det skal så mye til, spesielt når jeg hverken har selvtillit, studio, skills eller scenesjarm nok til å kunne få til så mye som et opptak uten å føle at jeg driter meg ut.
Jeg skulle likt å få tak i han jævelen som utstyrte meg med så lite tiltro til meg sjøl og fillerista han. Tusen jævla takk for det, liksom. Jeg vil gjerne ha det tilbake!
Så ja. Jeg begynner rett og slett å bli forbanna på at det skal være så vanskelig å føle man duger til noe som helst, og at man ikke skal stå igjen med en følelse av at egenskapene man er utstyrt med er piss. Det blir aldri bra nok for noen mennesker, og spesielt ikke en selv.
5 kommentarer:
jeg vet så hva du mener! å kunne føle at en bidrar, gjør en forskjell i verden. Om ikke annet så for ett eneste menneske..
men du, du tegner nydelig. jeg hadde ikke hatt noe imot å hatt en Sindre original på veggen min;)
Først og fremst: Eg er interessert i det du gjer. Og eg merkar at eg ikkje er spesielt enig i at du påstår at du ikkje har talent.
Skrivinga di er meget lovande syns eg. Det dukkar stadig opp måtar å formulere ting på der det slår meg at "åh, skulle ønske eg hadde komt på det der...!", men så kom du meg i forkjøpet, og det er faktisk ganske fint og inspirerande. :) Perspektiv er for pingler, skriv det du føler for. Uansett. Så får det heller ende med (som det er for meg) at det berre er sånn... ein åttendedel som nokonsinne ser dagens lys...
Og så er det det med musikken da... Eg lever og åndar innanfor kunsten med følgande motto: Det er ikkje det du kan som er viktig, det er korleis du har vett til å bruke det... Og kor mykje man kan da, det driter eg i. All verdens kunnskap er ingenting verdt om den ikkje kan brukast til noko i praksis.
Forøvrig merkar eg at eg virkelig ønskar å kunne stille opp med fasiten her. Svaret på korleis det går an å føle seg bedre, den fullstendige løysinga og alt det der, men... Eg veit ikkje, eg har ikkje klart å komme meg så jækla langt på det området sjølv heller. Og så er eg usikker på om fasiten fins.
Starten er sannsynligvis å ikkje forvente at alt er perfekt heile tida, og så handlar det om å tenke seg litt om og sjå seg rundt. Det kan faktisk hende det er folk som på ramme alvor meinar det dei seier når dei seier ting du gjer er bra. Det er ikkje nødvendigvis sånn at alle seier det berre for å vere snille og greie, men eg antar det føles sånn...
Tenk over det, over tilbakemeldingane du har fått på ting du har gjort. Tenk over at det du tegnar ikkje til sjuande og sist skal vurderast av folk som "kan" det, men andre som skal få noko utav det. Folk flest, om du vil.
Bortsett fra at eg og gjerne er med på å banke jævelen som utstyrer folk med dårlig sjølvtillit. Jævla drittsekk.
*puh*
dSilje:
Det er ofte det som er litt fælt. Når alt man gjør sees av feil type mennesker, som heller er ute etter å kritisere. Og når den ene personen man trenger ikke er tilstede for å se det.
Da blir det ofte sånn at det går ned i "historiebøkene" som om det aldri skulle skjedd, eller at det var skikkelig dårlig.
Men det kan da godt la seg ordne med en "original Sindre." Er bare å rope ut så lager jeg noe jeg :-)
Katrine: Takk for at du viser interesse! Det er bare hodet og hjertet som ikke henger helt ihop, og selvtillit som er så stor som et støvkorn på bunnen av et stort, svart hav.
jaaa! jeg roooper! jeg vil ha en sindre original!!!;)
Eg skjønnar problemet. Veldig godt, forøvrig. Det er ikkje spesielt ålreit, særlig når eg ikkje har så mykje meir enn det jækla lange svineriet eg hosta opp før i dag å bidra med... Kan sikkert legge ut om bakgrunnen til det og, men i motsetning til deg (din styrke!), så er eg veldig usikker på om eg klarar det... :/
Men du må ikkje miste trua på deg sjølv heilt uten kamp, i alle fall. Den seieren fortjener ikkje jævelen bak sjølvtilliten!
Legg inn en kommentar