Det har jeg bestemt meg for nemlig.
Sol, bading, lange lyse netter, vennskap, drømmer, mening.
Denna vinteren tar livet av meg.
Har oppdaget det at det å ruske opp i gamle hobbyer er vanskelig når man stort sett har lagt dem på hylla. I en lang periode har de ikke gitt meg noen driv eller mening. Og det er litt trist i og med at jeg ikke akkurat har verdens mest begivenhetsrike liv. Jeg skulle gjerne malt og tegnet mere, øvd gitar, dannet band, eller i alle fall drevet med musikk, etc. etc.
Men hjernen er på avveie, og det er tiltak å begynne på ting. Det vet alle og enhver.
MEN!
Jeg har SÆRDELES lyst til å kjøpe meg en dress á la Dr. Who, fordi den omtrent er tøffest i verden.
Men om man skal ha The Real Deal koster det flesk, sjela, og gjerne skjorta attpå. Og skjorte trenger man når man skal ha dress. What to do, what to do. Om jeg sparer blir det på en måte bare som å utsette det, siden jeg ikke har jobb og kun studielånet å leve for. Kjedelig å oppdage at man går glipp av husleia i juli fordi man har kjøpt seg unødvendige klær liksom. MEN JEG VIL HAAA.
Det er forøvrig et gjenoppdaget konsept for meg, det å ønske seg noe. Det har ikke vært helt aktuelt i det siste liksom. Ikke engang til jul.
Når jeg har det kjett så er det gjerne system shutdown i alle avdelinger, inkludert det å glede seg til ting eller ønske seg noe. Det har så smått begynt å komme tilbake uten at jeg egentlig helt vet hvorfor.
Men nå begynner da i det minste kent-konserten i mars (og forøvrig kanskje kaizers i februar) å smyge seg nærmere, og det blir jo fest, med mindre bandet melder avbud pga. omgangssyke eller noe annet svineri, som jo i og for seg ville vært forventet etter mine sedvanlige opplevelser med konseptet "flaks."
Men vi får krysse fingrene for at alt går bra, og dagene blir jo bare lysere og lysere. Kan hende øynene åpnes litt her og der slik at man finner nye løsninger og muligheter når vintermørket ellers har sløvet hjertet og sinnet og gjort en til en slags kopi av den man engang var.
