lørdag 7. november 2009

18.29-4

De ringer alla klockor nu
som ett bomblarm över stan
men ingen tänker tanken
ingen orkar ställa frågor
& De stirrar som om ansvaret bara vilade på mig
Jag som betalat dyrt för att slippa vara med
Det sista brevet skickades till en ogiltig adress
med ett frimärke värt en halv långvårdsenhet
& De skjuter alla soldater nu till en
gammal sång om fred
Ett helt hav normala människor sjunger med

men även hundratusen röster kan ha fel

2 kommentarer:

Katrine sa...

...og den har vokst på meg. Den som eg ikkje orka høyre meir enn ein gang i går, den blir med eitt vesentlig mykje bedre når ein begynnar å fatte litt av teksten. :)

Daphne Sofie sa...

<3